OPTIROT

Norge har gode forutsetninger for produksjon av rotgrønnsaker. Det bør derfor være et mål å sikre norske forbrukere tilgang på norske rotgrønnsaker av god kvalitet gjennom det meste av året. Et viktig element i den omfattende satsingen på bioøkonomi, eller det grønne skiftet som det også kalles, er å øke produktutnyttelsen og å redusere svinn.

– I teorien kan vi bli selvforsynte på rotgrønnsaker, sier forsker Mette Thomsen ved NIBIO. Men da må vi redusere svinnet og utnytte landarealene langt bedre enn vi gjør i dag.

Bør utnytte potensialet i hele landet

Noe av utfordringen ligger i at mye av potensialet ligger i dyrking av grønnsaker på mindre åkerlapper som er spredt rundt om i landet. Interessen for å bruke ressurser på å hente inn disse grønnsakene fra fjern og nær, er begrenset.

– Jeg vet ikke om vi bør ha et mål om fullstendig selvforsyning av rotgrønnsaker, sier Thomsen. Men vi bør få til en bedre utnyttelse av arealene i alle deler av landet, samtidig som vi øker kvaliteten både på grønnsakene og håndteringen av dem. For å få til det må vi se hele landet og de mulighetene vi har under ett.

Det er ikke uvesentlig hvor i landet lageret befinner seg

For rotgrønnsakene utgjør lang tid på lageret noen utfordringer. I et samarbeidsprosjekt kalt OPTIROT (Optimalisering av råvarer for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker), jobber noen av landets fremste forskere og produsenter med å redusere svinnet. Mette Thomsen er prosjektleder for NIBIO. Hun ønsker å få bedre styring med de ulike prosessene som skjer i lagringsperioden.

– Det som er nytt med dette prosjektet er at vi skal se på hva som skjer inne på lageret, både biologisk med grønnsakene og teknisk med lagerforholdene, sier Thomsen.

Men for å gjøre det må man ha kontroll på en del av forholdene som har påvirket grønnsakene før de blir lagt til lagring.

– I prosjektet kjører vi forsøk i 26 lagre rundt om i Norge - i øst, vest, sør og nordover til Nord-Trøndelag. I alle regionene ser vi på samme råvare på flere lagre. Vi ser på forskjellen i lagringskvalitet og i lagringsforhold på det enkelte lager, også med tanke på ulike klimaforhold i regionene. 

Problemet ligger i saftspenning og sykdommer

For at vi skal kunne kjøpe friske, gode grønnsaker i butikken, er det mange prosesser som skal gjøres riktig. Blant annet må jorda gjødsles med riktig mengde gjødsel og rett sammensetting av næringsstoffer, temperaturen må være riktig inne på lageret, og emballasjen etter lagring må tilpasses kvaliteten på grønnsakene. Hvis man ikke klarer å finne de gode løsningene, får man grønnsaker av dårlig kvalitet.

– Problemet ligger først og fremst i at grønnsakene mister saftspenningen, altså blir tørre og skrukkete, og at de kan få ulike soppsykdommer, sier forsker Pia Heltoft ved NIBIO.

– For å begrense disse problemene er det også viktig å se på innlagringsperioden, altså perioden fra man har høstet grønnsakene fra jorda, til man legger dem til lagring ved en stabil temperatur.

I denne innlagringen er hensikten å gradvis senke temperaturen for å legge til rette for en såkalt sårheling, hvor grønnsakene produserer en hinne over kutt og skader de kan ha blitt påført under høstingen. Dette kan bidra til å begrense sykdommer som soppangrep.  

Fra jord til bord

– Nøkkelen for å lykkes med å redusere svinn av rotgrønnsaker, ligger i å utvikle en solid kopling mellom biologisk kunnskap og de tekniske prosessene knyttet til innlagring, lagring og emballering, sier Thomsen.

– I prosjektet jobber vi derfor med å finne de riktige forholdene og innsatsfaktorene fra grønnsakene kommer i jorda om våren, gjennom vekstsesongen, høsting, innlagring, lagring, pakking og emballering, helt til vi står med sluttproduktet som skal ut i butikk.

Og fra grønnsaksdisken i butikken, havner de kvalitetsfulle grønnsakene på matbordet rundt om i Norge, enten det er til julemiddag eller hverdagsmat.

Tekst fra www.nibio.no, publisert 21.12.2016 av Liv Jorunn Hind.