Norske halmstrå kan varme en hel by
Halmen som blir igjen på åkeren etter en vanlig norsk kornhøst kan dekke energibehovet til over 100 000 husstander. Bare en liten andel utnyttes i dag.
I gartneriet til Erling Henriksen står julestjernene tett. Mer enn 100 000 juleblomster skal sendes herfra før jul. Å varme et slikt gartneri krever store mengder energi.
Løsningen er å produsere varme selv, av en ressurs han allerede har lett tilgjengelig. I tillegg til gartneri driver han med kornproduksjon, som etterlater store mengder halm.
– Vi installerte et helautomatisk halmfyringsanlegg for 11 år siden, og dekker nå hele vårt oppvarmingsbehov på denne måten, sier bonden på Hauer Gaard og Gartneri.
Før de la om til å fyre med halm, varmet de med olje og strøm. Dermed har de spart miljøet for store mengder CO2-utslipp.
Utfordringen kan være å få inn nok halm til å dekke behovet. Været under innhøstingsperioden er avgjørende for hvor mye tørr halm det er mulig å få i hus.
Drøbak-bonden henter også halm fra nabogårder som ikke utnytter ressursen selv, for å dekke hele energibehovet.
– Mange har sluttet å pløye jorda, og da kan det fort bli for mye halm i overflaten. Spesielt etter enkelte kornslag, sier Henriksen.
Fra halmstrå til energi
Halm er et biprodukt fra kornproduksjon. Det er strået som blir igjen når kornet er tresket. I Norge er det liten tradisjon for å bruke halm til brensel.
En forskningsrapport som Bioforsk har laget på oppdrag for Energigården, viser at så lite som 20 prosent av halmen brukes i dag. Det meste brukes til strø eller dyrefôr.
– Det er en stor ressurs tilgjengelig som bioenergi, som i dag benyttes i veldig liten grad, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Han er delprosjektleder for Klimasmart Landbruk. Et prosjekt eid av et samlet landbruk, som har som formål å utvikle bedre verktøy for klimarådgiving på norske gårdsbruk.
Korndyrking etterlater opptil 400 kilo halm per dekar. Brennverdien er omtrent den samme som for ved, forklarer han.
– Rapporten til Bioforsk viste at den halmen som ikke brukes i dag, kunne gitt minst 2TWh bioenergi. Det dekker energibehovet til over 100 000 husstander, sier Skøien.
Økonomisk støtte
Norge har satt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, og landbrukssektoren må også bidra. For å få ned klimagassutslippene, gir Innovasjon Norge støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg.
– Det er en målsetting å fase ut fossil brensel. Hvis hver gård bytter ut en oljefyringskjele, har det mye å si for de samlede klimagassutslippene, sier Skøien.
Tall fra Norsk Bioenergiforening viser at rundt 1600 gårdsbruk har fått støtte fra Innovasjon Norge til å installere gårdsvarmeanlegg siden starten av 2000-tallet.
Knapt ti prosent av disse er halmfyringsanlegg. Resten er anlegg som fyres med flis eller trevirke.
– Å få støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg forutsetter at gården har et stort varmebehov i driften eller til bolighus. Et gartneri er et eksempel på det, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving.
Gartner og bonde Erling Henriksen er fornøyd med sitt fyringsanlegg, så lenge været er på hans side.
– Den våte høsten i år har vært vanskelig. Vi har bare greid å få inn to tredjedeler av den totale halmmengden vi trenger, forteller han.
Han ble derfor nødt til å varme opp gartneriet med strøm tidligere i høst. Da er i hvert fall juleblomstene sikret.
– Vi skal nok få ut alle julestjernene i år også, sier Henriksen.
Jakter klimaløsninger
Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fyring med halm eller flis i stedet for oljefyring er en av dem.
– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.