Visste du at husdyrgjødsel er en attraktiv ressurs i norsk biogassproduksjon?

Husdyrgjødsel representerer en svært viktig innsatsfaktor for flere nye biogassanlegg i Norge. Ved å utnytte husdyrgjødsel til biogassproduksjon, kan vi redusere klimagassutslipp både i landbruket og i andre næringer. Biogjødselen som kommer ut igjen fra biogassproduksjon er også verdifull som erstatning for kunstgjødsel.

Biogassnæringen i Norge har vokst gradvis over tid, men de siste årene har antall anlegg som ønsker å ta i bruk husdyrgjødsel fått en plutselig vekst, godt hjulpet av Enova. Det betyr også at etterspørselen etter husdyrgjødsel fra norske bønder, og etter spredeareal for biogjødselen, har økt. Mange bønder blir derfor kontaktet av selskaper som ønsker å inngå avtaler om levering og mottak av gjødsel.

Sigbjørn Grøtterød er leder i Vestfold Biogjødselforum og er en av bøndene som samarbeider med Greve Biogass (Den Magiske Fabrikken). Greve Biogass begynte produksjonen i 2015 og var den første storskala biogassprodusenten som tok i bruk husdyrgjødsel.

– Vi begynte samtaler om forprosjektet allerede i 2013, da kommunene i Vestfold tok kontakt med de lokale bøndene om å bygge fabrikken. Nå leverer jeg all gjødsla fra svine- og ammekuproduksjonen min til anlegget og får biogjødsel tilbake, sier Sigbjørn.

Sigbjørn nevner at det har vært noen utfordringer underveis, som plastproblematikk i matavfallet og praktiske utfordringer med å håndtere gjødsel i ulike årstider. Likevel har de fleste problemene blitt løst over tid.

Han ble med på biogass-samarbeidet for å møte fremtidige miljøkrav knyttet til gjødselhåndtering og avrenning. I Vestfold opplever de i dag at bioresten fra biogassproduksjonen har flere fordeler, som at biogjødsla har mindre luktproblemer og er enklere å spre fordi den er mer tyntflytende enn husdyrgjødsel. For kornbrukere som tar imot biorest har det også vært en stor fordel å kunne redusere bruken av kunstgjødsel.

– Det var jo litt av kongstanken da fabrikken ble starta, at vi skulle få en bedre fordeling av gjødsla mellom husdyrprodusentene og kornprodusentene, forteller Sigbjørn.

Sigbjørn forteller også at å redusere klimaavtrykket på gården har vært en hovedmotivasjon og har lenge vært inne i klimakalkulatoren. Nå som klimanytten av biogass har blitt inkludert i klimakalkulatoren, ser han også frem til å ta i bruk klimarådgivninga.

– Det er viktig å kunne dokumentere utslippene våre for å vise de reelle utslippene vi har fra landbruket her i Norge. I tillegg kan vi alltid forbedre klimaavtrykket på gården noe. Da må vi bruke de verktøyene som er tilgjengelige, sier han.

Til andre bønder som vurderer å inngå avtaler med biogassprodusenter vil Sigbjørn understreke at bønder må være bevisste på å få sin del av verdien i samarbeidet. Han mener at samarbeid og organisering blant bøndene er avgjørende for å oppnå gode betingelser i forhandlingene med biogassanleggene.

– Vi må stå samlet og bruke samvirketanken for å sikre rettferdige avtaler. Det er spennende og moro å jobbe med biogass, men vi lever av lommeboka og skal ha vår del av kaka. Vi bønder må også forstå verdien av gjødsla og matjorda vår, og må sikre at disse ressursene blir brukt på en bærekraftig måte, avslutter Sigbjørn.

Felleskjøpet logo_tine  Nortura Norsk Landbruksrådgiving SA 
 
 KLF fmnorgesfor 
 
hoff  FRA Gartnerhallen
 
qnsg geno tyr bondelaget
    
leaf-blue

Klimasmart Landbruk

Epost: post@klimasmartlandbruk.no

Postadresse: Klimasmart Landbruk, PB 9354 Grønland, 0135 Oslo. 

Meld deg på nyhetsbrev