Visste du at 2/3 av energibruken i norske veksthus allerede er fornybar?
Over flere år har støtte til investeringer i fornybare energiløsninger vært tilgjengelig for norske matprodusenter, og mange har valgt å gjennomføre tiltak som endrer energikildene og sparer energibruken i egen drift. Tiltakene har både kuttet utslipp, redusert kostnader og sikret bedre gjenvinning av ressurser.
Norsk jordbruk har som mål å kutte bruken av fossil energi til null innen 2030. Fossil energi brukes i dag hovedsakelig til oppvarming av veksthus, kylling- og smågrisfjøs og korntørker. I 2018 var 67 prosent av energibruken i veksthusnæringen fornybar. Mange produsenter har allerede valgt å investere i fornybare energiløsninger, mens andre jobber for å finne løsninger som er godt egnet for egen drift.
Camilla Rostad er klimasmart spydspissbonde på Vang Gård i Østre Toten i Innlandet. På Vang Gård har de drevet med frilandsproduksjon i flere år, og for tre år siden tok de også over et veksthus med agurkproduksjon. Siden da har de gjennomført et forprosjekt for å kartlegge hvordan de kan bruke ressursene i nærområdet for å gjøre produksjonen mer sirkulær.
– Vi har lenge vært opptatt av å redusere kostnadene og utslippene fra energibruken vår. Forprosjektet vårt så på hvordan vi kunne utnytte de lokale energiressursene vi har på og rundt gården for å både redusere våre klimagassutslipp og bli mer selvforsynt, sier Camilla Rostad.
Gjennom forprosjektet har de erfart at det finnes mange alternativer som kan være nyttig for deres produksjon. De har blant annet vurdert å utnytte varme fra kompost, installere solfangere på taket av drivhuset, og bore etter bergvarme. I tillegg har de sett på muligheten for å gjenoppstarte småkraftverk i en nærliggende elv, og å etablere biogassproduksjon i samarbeid med naboer og et nærliggende anlegg for chips-produksjon. De opplever at de har fått god hjelp, både fra fagfolk og av å lære fra andre produsenters erfaringer.
– Vi har snakket med produsenter som bruker spillvarme fra naboer og andre som bruker sjøvann. For oss kan det kanskje være aktuelt med en kombinasjon av solfangere og varmepumpe som den mest kostnadseffektive løsningen. Biofyr kan også være et godt alternativ samtidig som vi er interesserte å vurdere et biogass-samarbeid, oppsummerer Camilla.
Som mange andre i næringen, opplevde Vang Gård utfordringer med høye energikostnader rundt 2021. Det var en utløsende faktor til at de valgte å sette raskt i gang med forprosjektet.
Camilla er klar på at det er krevende å gjennomføre innoverende energiløsninger i veksthus. Det finnes flere ordninger, både for finansiell støtte til å gjennomføre forprosjekt og tiltak, og for rådgivning. På Vang Gård fikk de støtte til forprosjektet gjennom Grønn Framtid og hadde bistand fra Klosser Innovasjon til gjennomføringen av forprosjektet. For å gå videre med prosjektene vil de måtte søke om støtte fra Bionova eller lignende. De har også fått energirådgivning fra Gartnerforbundet.
– Etter energirådgivning valgte vi å oppgradere eksisterende anlegg og planlegger for å investere i en kombinasjon mellom eksisterende lysstrategi og LED. Bedre lys gir bedre produksjon og muligheter for å dyrke agurk over større deler av året. Dette er bra for klimaet og bra for økonomien vår fordi vi produserer mer mat fra de ressursene vi putter inn. Investeringene som kreves er store og gode støtteordninger er en forutsetning for å fortsette utviklingen av våre produksjoner.
Bionova kan gi investeringsstøtte til utredninger, forprosjekter og etableringer av fornybare energiløsninger i veksthus innenfor bioenergi og varmegjenvinning.
