Bygger med egen skog

- Hva er bakgrunnen for disse planene?

- Dette er noe jeg har gått med planer om i lange tider. Jeg tror jeg fikk de første fjøstegningene for 15 år siden. Planen den gangen var å starte med lausdrift. Det gamle fjøset er helt nedslitt og i dårlig stand, forteller Ole Anders Hodnungseth (38) i Gol.

Det nye fjøset vil ha en grunnflate på 1885 kvadratmeter (29 x 65 meter), og det vil bli brukt tømmer fra egen skog i vegger, bærekonstruksjoner og i tak. Det blir furu i veggene og gran i taket. Planløsningen er ellers liggebåser i tre rekker på begge sider av fôrbrettet. I tillegg til melkerobot er fokusområdet kalvebinger på dypstrø.

Kortreist gir klimagevinst

Hodnungseth har allerede en god del av materialene liggende på gårdstunet. Av totalbehovet på rundt 1000 m³ er vel halvparten ferdig saget.  En del lange lengder (opptil ni meter) skjæres på egen sagbenk (laftetømmer), mens noe kommer fra et privat sagbruk som ligger rundt fire kilometer fra gården. Men alle materialene kommer fra tømmer hogd i egen skog.  Rundt 3000 mål med skog tilhører gården. Dette er fordelt på flere teiger.

- Hvorfor har du valgt å bygge i tre?

- Kortreiste materialer fra egen skog er klimavennlig. Jeg synes også det er veldig spennende å bygge i tre, poengterer Hodnungseth som lager mesteparten av materialene selv.

Bruk av trevirke er stort sett mer klimavennlig enn alternative byggematerialer som stål og betong, og regjeringens Ekspertutvalg for Grønn konkurransekraft anbefaler blant annet økt bruk av tre i bygg som en viktig del av det grønne skiftet.

Stor egeninnsats

Med de tømmerprisene man har i dag, så får en kjøpt lite tjenester og materialer for tømmeroppgjøret. Hodnungseth har derfor sett en del på hvordan han skal få til mest mulig egeninnsats.

- Jeg har tenkt både å skjære og tilpasse materialene selv. Det kan imidlertid by på enkelte vanskeligheter på et så stort bruk når produksjonen går for fullt. Og så begynte jeg å se på forskjellige løsninger i tre der jeg kunne bruke materialer fra egen skog.

Det nye fjøset på Slåttestølen skal bygges på ei ny tomt på sørsiden av bolighuset. Med graving og grunnarbeider er totalkostnaden beregnet til rundt ni millioner kroner. Innredninger kommer i tillegg. 38-åringen håper å komme i gang med graving og støping i løpet av sensommeren og høsten. Dette leier han inn hjelp til. Det samme gjelder snekkerarbeidene.

- Men jeg håper jeg kan gjøre litt selv også, humrer Hodnungseth som selv er utdannet tømrer.

Nytt skolefjøs i tre

På Mære landbruksskole valgte de også å bruke tre da de begynte planleggingen av nytt melkefjøs i 2015. Bakgrunnen for dette var skolens miljøprofil, men også trivselen for dyra.

- Det var aldri noe spørsmål om vi skulle bygge i tre da vi begynte planleggingen av nytt melkefjøs i 2015. Vi ønsket å bygge et lavutslippsfjøs og da var valget lett. Det er svært stor forskjell på CO2-avtrykket på betong og et trebygg, sier Tove Hatling Jystad, Utviklingsleder ved Mære landbruksskole.

- Som bonus fikk vi et veldig trivelig og rolig fjøs, du kjenner roen når du går inn selv om det er et stort fjøs, sier Jystad.

Håper på mer tre i landbruket

I Norge har vi lange tradisjoner for å bygge fjøs i tre. Men de siste årene har det kommet opp mange driftsbygninger i betong og stål. Atle Aune som er daglig leder i Snekkeriet Verdal AS, håper at flere bønder fremover skal se fordeler ved å bruke tre i landbruksbygg.

- Dette med trivsel er et viktig poeng når det gjelder fjøs. Her skal både to- og firbente trives, og det blir mye lunere med tre i vegger og tak. Lydbildet blir mer behagelig. Stål og betong gir en hard lyd med gjenklang og ekko.

Han mener det er ingen grunn til å velge stål og betong til fordel for norsk tømmer.

- Det er egentlig bare fordeler med bruk av tre. Det ene er utnyttelsen av egen skog og kortreiste, klimavennlige materialer. Du får i tillegg en bygning som binder CO₂. Det andre er at bruk av tre hindrer varmetap. Det isolerer mye bedre enn stål og betong.

Skrevet av: Odd Arnfinn Pedersen